Lillestrøm: Koselig landsby eller urbant bysentrum?

Realiseringen av Lillestrøm Nord nærmer seg, skritt for skritt. Konkrete planer har kommet på bordet. Og spørsmålet melder seg: Hva skal vi bruke den nye bydelen til?

Tekst: administrerende direktør Johnny Brevik
Illustrasjonen: HRTB Arkitekter

Skal vi gripe muligheten til å utvikle bykvaliteter som gjør Lillestrøm til en vinner i konkurransen med andre tettsteder i det sentrale østlandsområdet? Eller skal Lillestrøm bygge småhus midt i sentrumskjernen og fortsette tilværelsen som en koselig landsby? Velger vi det første, må økonomisk bærekraft og en utforming som tiltrekker seg bedrifter og nye innbyggere vektlegges.

Politikerne har pekt ut Lillestrøm Nord som vekstområdet i sentrum. Den nye bydelen blir inngangsporten til bykjernen fra nord og byens ansikt for fremtidige generasjoner. Bydelen blir nesten tre ganger større enn Tjuvholmen i Oslo og 1.200 familier skal bo der når utbyggingen en gang er ferdig.

Det er her vi har mulighet til å skape de kvalitetene som gjør at Lillestrøm rister av seg Harry-stempelet, søvnigheten, og Lillestrøm kan fremstå som et attraktivt alternativ for familier og bedrifter. Rekkehus er det nok av steder å bygge i hele østlandsområdet. Urbane kraftsentra noen minutter fra hovedstaden er derimot mangelvare. I januar viser bruktboligprisene i Oslo opp med nær 7%. Vi vet at det er mange som ønsker å flytte ut fra Oslo. Vi vet også at det er mangel på urbane alternativer i nærheten som gjør at de nøler.

I Lillestrøm kommune mangler vi ikke areal til småhus. Blant Oslos nabokommuner er det ingen som har større landareal enn Lillestrøm, kommunen er f. eks. dobbelt så stor som både Bærum og Nordre Follo. I Bærum er befolkningstettheten tre ganger større enn hos oss. Derfor er det underlig at noen fortsatt mener at bykjernen i Lillestrøm skal bebygges med småhus, når utfordringen er å skape kvaliteter som gir Lillestrøm konkurransekraft. Når vårt nye bysentrum planlegges, er det like unaturlig å legge småhusbebyggelse der som at Oslo kommune skulle insistert på rekkehus da Bjørvika ble bygd ut.

Selvsagt har ikke tiden stått stille i Lillestrøm. Meierikvartalet er et godt eksempel på at vi nærmer oss en attraktiv byprofil. Men det vi ser straks byutviklingsplaner nærmer seg realisering, er at kommuner (ikke bare Lillestrøm) går tilbake på tidligere ambisjoner. Når tegningene kommer på bordet, begynner barberingen av antall etasjer.

Det enkelte kan ha vanskelig for å forstå, er at denne barberingen innebærer lavere økonomisk bærekraft. Ikke bare for utbyggerne (vi skal nok klare oss). Men spesielt for de som skal kjøpe boliger eller leie næringslokaler, ved at enhetsprisene blir høyere. Kommunen må etablere infrastruktur for nye områder, nokså uavhengig av antall etasjer og boliger. Og jo færre boliger og næringslokaler, desto færre blir det til å dele på den kommunale regningen.

Også byutvikling må møte kravet om økonomisk bærekraft. I Lillestrøm kommune har denne dimensjonen vært fullstendig fraværende i planarbeidet. Økonomiske analyser har ikke ledsaget de mange gode ønsker. Det blir som å kjøpe en fin bil uten å forhøre seg om prisen først.

Endringer får sjelden heiarop fra tribunene, enten det gjelder byutvikling eller omstilling i bedrifter. Ofte er det slik at en liten minoritet er høyrøstede, mens majoriteten forholder seg ofte støttende tause. Så ser vi gjerne at når gode prosjekter likevel blir realisert, er det plutselig mange som omfavner resultatet, for eksempel Barcode i Oslo, Norges nye utstillingsvindu. Jeg er trygg på at slik vil det være i Lillestrøm også, forutsatt at beslutningstakerne holder fast ved byens utfordringer og ambisjoner.

Så møter vi kravet om at Lillestrøm skal være en grønn by. Og selvsagt skal byutviklingen være grønn. Kompakt, urban utbygging er grønnere enn det meste annet: Korte avstander til handel og service reduserer behovet for biltransport. Mange mennesker på et avgrenset areal gir grunnlag for omfattende og effektive kollektive løsninger innen transport, service og kommunale tjenester. Urban bebyggelse har lavere energibruk enn mindre og spredt bebyggelse. Og såkalte ‘grønne lunger’, parker og turområder, er minst like mulig i urban bebyggelse som i småhusbebyggelse.

Det er sikkert lett for politikere å bli besnæret av idyll, småhus og store, åpne parker. Men våre politikere må være klar over at det er kostbare løsninger for fellesskapet, ikke minst i de dyreste arealene i hele kommunen. Det er ikke byutvikling, det er å bygge landskapsområder. Idylliske, men ikke tilstrekkelig styrkende for den konkurransekraften Lillestrøm trenger.

Vi i BORI har som grunneiere tatt ansvar for en del av den nye bydelen sammen med Hvam Invest. Vi har presentert planer for hvordan vi ser for oss vårt bidrag til byutviklingen. Vi ønsker å få lov til å bygge en kombinasjon av mange nye boliger i kombinasjon med flere grønne lunger og verdiøkende bruk av kommunens egen eiendom. Vi ønsker å bidra til at Lillestrøm kan realisere sine ambisjoner.

Vi har stilt oss spørsmålet: Hva er det Lillestrøm Nord trenger for å kunne bli en del av den byen våre politikere har sagt at de drømmer om? For å bli det attraktive alternativet til storbyen Oslo, for familier og bedrifter som gjerne vil flytte på seg, men som ikke vil gi slipp på bykvalitetene? Vi ønsker å bygge nettopp dette alternativet, alternativet for de som ønsker å bo i by – uten å flytte til Oslo. Jeg håper Lillestrøms politikere vil løfte blikket og stille seg det samme spørsmålet: Hva er det Lillestrøm trenger i bykjernen? Mer av det samme, eller noe nytt som bringer oss videre?

Les om planforslaget utarbeidet av oss og Hvem Invest her.