Hva er forskjellen på borettslag og sameie

Finansiering i borettslag

Et borettslag er et selskap som eies av de som bor der. Når et borettslag bygges blir det delvis finansiert av et felleslån med sikkerhet i borettslagets eiendom, og delvis av et innskudd som betales av boligkjøperen. Innskuddet pluss boligens andel av fellesgjelden utgjør totalprisen for boligen. Når du kjøper en borettslagsbolig, er den knyttet til en andel i borettslaget. Alle beboerne er andelseiere og har bruksrett til egen bolig.

I et borettslag er det laget selv som eier bygningene og eiendommen. Borettslaget kan ta opp et felles lån med pant i fellesarealene for å finansiere utgifter til vedlikeholdsarbeid.

Som andelseier i borettslaget må du betale din del av de månedlige felleskostnadene. Disse dekker renter og avdrag på fellesgjelden, i tillegg til din del av kostnadene til vaktmester, ytre vedlikehold, strøm i fellesrom, offentlige avgifter og liknende.

Felleskostnadene i et borettslag ser gjerne høyere ut enn i et sameie, dette er fordi offentlige avgifter er en del av felleskostnadene sammen med andelens fellesgjeld.

Finansiering i sameier

Et sameie er ikke et selskap, men en sammenslutning av eiere. I et sameie kjøper du en selveierbolig, ofte kalt eierseksjon. Da eier du din seksjon og en tenkt del av eiendommen til sameiet.

I motsetning til borettslag kan ikke sameier ta opp felleslån med sikkerhet i eiendommen, noe som kan gjøre det litt vanskeligere for et sameie å få finansiering til fellesarbeid.

Selv om sameiet ikke nødvendigvis har fellesgjeld, må du som beboer likevel betale månedlige felleskostnader som skal dekke sameiets felles utgifter til strøm, offentlige avgifter og annet som beboerne deler på.

Utleie av boligen

Mulighetene for utleie i et borettslag er mer begrenset enn i et sameie. I borettslag er det i prinsippet eieren som skal bo i boligen. Generelt sett må du ha bodd i boligen i minst ett år før du kan leie ut, og da kun for tre år om gangen. Denne regelen faller derimot bort ved midlertidig behov for å flytte, for eksempel hvis man er borte pga sykdom, jobb eller utdannelse.

Det er viktig at borettslaget og BORI til enhver tid er opplyst om hvem som bor i boligen din. Derfor skal man alltid søke om bruksoverlating uavhengig hvem man leier ut til. Styret i borettslaget skal godkjenne utleieforholdet og den nye leietakeren. Dersom de generelle vilkårene er oppfylt, kan styret godkjenne eller avvise utleiesøknaden din ved saklig grunn, som for eksempel at leietakeren er en person som borettslaget tidligere har hatt problemer med.

Søknadsskjema for bruksoverlating finner du her,  og dette skal sendes til BORI, enten på e-post: firmapost@bori.no eller pr. post: BORI, Postboks 323, 2001 Lillestrøm.

Vi gjør oppmerksom på at styret i borettslaget har inntil 30 dager på seg til å godkjenne eller avslå søknad om bruksoverlating. Ved godkjennelse av bruksoverlating vil du bli belastet med et gebyr på kr. 1 458,- inkl. mva.

Leietakeren har den samme plikten som andelseieren til å følge borettslagets vedtekter og husordensregler og kan delta på generalforsamlingen, men har ikke stemmerett med mindre du som andelseier har gitt leietakeren fullmakt til å opptre på dine vegne. Det er likevel fortsatt du som andelseier som står ansvarlig for innbetaling av felleskostnader og vedlikehold av boligen du eier.

Som eier i et sameie kan du som regel leie ut boligen din når du selv ønsker. I noen tilfeller kreves det godkjennelse fra styret, så du bør sjekke sameiets vedtekter før du leier ut boligen din.