På tide å sjekke rørene?

Vannskader koster norske boligeiere og forsikringsselskapene deres millioner av kroner hvert eneste år. Bare i fjor ble det registrert rundt 70 000 vannskader i private boliger og hytter.

Mange av skadene skyldes vanninntrengning gjennom tak, vegg eller grunnmur, men 35 prosent, eller rundt 20 000 skadetilfeller skyldes lekkasjer fra innvendige vann- og avløpsrør. Nærmere halvparten av disse skadene skyldes slitasje og elde.

Ingen rør varer evig

Som alle andre bygningsdeler blir røropplegget i bygningen utsatt for slitasje og elde. Riktignok kan både slitasje og behov for utskifting eller rehabilitering variere veldig, men jo eldre bygget og rørene er, desto større er sjansen for at noe kan gå galt. Vannlekkasjer skaper fort store skader, så det er god grunn til å følge med på rørenes tilstand.

Styret har vedlikeholdsansvar

Røropplegget i borettslaget eller sameiet er en del av bygningsmassens felles installasjoner og er dermed et felles ansvar. Det betyr i praksis at det er styret som står ansvarlig for vedlikehold og at vann- og avløpsrør fungerer som de skal.

Les også: Oppussing av bad- ansiktsløft eller renovering

Hva betyr «gammelt»?

Levetiden på rør kan variere med mange tiår.

Vannrør av kobber, som var det vanligste i Norge til langt ut på 90-tallet, har en levetid på mellom 30 og 50 år. Utfordringen for mange borettslag og sameier er at rørene ligger skjult i vegger og gulv og er vanskelige å kontrollere.

Avløpsrør i støpejern kan ha en levetid på langt over 50 år, men kan slites innvendig og ruste utvendig langt tidligere.

Rør i ulike plastmaterialer har, i motsetning til hva mange tror, ikke særlig lengre levetid enn rør i kobber og støpejern.

Byggforsk anbefaler uansett ikke lengre brukstid enn 50 år for noen rør, uansett materiale.

Hva skal du se etter?

Som legmann og styremedlem uten faglig kompetanse er det strengt tatt ikke mye annet du kan gjøre enn å sørge for at bygningenes røropplegg blir inspisert av fagfolk fra tid til annen. Meldinger fra beboere om fuktutslag eller lekkasjer må selvfølgelig tas på alvor, og er gjerne en tydelig indikasjon på at det er på tide å ta tak. En ulykke kommer som kjent sjelden alene, og når det gjelder rør og vann har du rett og slett ikke råd til å ta noen sjanser.

Bygningenes alder gir en god pekepinn på når styret bør ta initiativ til å gå røropplegget nærmere etter i sømmene. Har bygningene og dermed rørene i borettslaget passert 50 år, er det definitivt på tide å få sjekket tilstanden enten man har oppdaget skader eller ikke.

Mange rørleggerbedrifter har spesialutstyr for inspeksjon og tetthetskontroll av rørledninger. De vil også kunne foreslå ulike løsninger for utbedring av eventuelle feil, skader eller mangler.

Hva gjør man med dårlige rør?

I utgangspunktet får man to valg hvis rørledningene er modne for utskifting eller reparasjon.

Bytte til nytt:
For vannledninger i små dimensjoner er dette som regel den eneste muligheten. Ofte kan det være vanskelig å skjule nye rør i veggene, slik at man ender opp med utenpåliggende, synlige rør som eventuelt må kasses inn eller skjules på annen måte i etterkant.

Rørfornying:
Større rørdimensjoner, for eksempel avløpsrør (soilrør) kan ofte rehabiliteres med godt resultat. Det vanligste er at det lages et nytt rør på innsiden av det eksisterende ved hjelp av en strømpeforing som tilsettes et herdemateriale. Resultatet blir et helt nytt, glatt og tett rør med fornyet levetid på mange tiår.