Advokaten svarer: Slik håndterer du nabokrangler

I senere år har både Konfliktrådet Nordland og Konfliktrådet Sør-Øst meldt om stor økning i antall nabokonflikter i Norge.

Ifølge BORIs samarbeidspartner, advokatkontoret Ræder Bing, er nabokonflikter dessverre noe de jobber med relativt ofte. Knut Hodneland er partner i firmaet og ekspert på boligrett. Han forteller at det hovedsakelig dreier seg om to hovedtyper av nabokonflikter.

Det kan dreie seg om manglende renhold og søppelhåndtering, at besøk oppfører seg svært dårlig, eller andre ting som gjentatte ganger går utover naboer, sier han.

Den andre typen konflikter bunner ofte i uenigheter, opplyser Hodneland. Naboer i sameier eller borettslag som krangler om hvor mye vedlikehold som skal gjøres, for eksempel.

– I slike nabokonflikter gjelder det samme som i andre forhold i livet. Konflikter som får lov til å ulme over tid kan vokse uten at problemet egentlig har blitt verre, sier Hodneland.

Med andre ord; nabokrangler bør tas tak i med en gang.

Derfor bør styret kontaktes

I borettslag og sameier bør styret involveres så tidlig som mulig, mener Hodneland. Hans inntrykk er at en formell henvendelse eller klage fra styret har mer konfliktdempende effekt enn å bli skjelt ut av naboen.

– Da slipper du også de største personkonfliktene. For noen er det nok vanskelig å la være å si fra når stereoen dundrer på etter klokken 23, men vi anbefaler at styret kontaktes tidlig. Det kan ha en forebyggende effekt, poengterer han.

Kommer hendelsen fra styret kan det være vedkommende skjønner alvoret, i tillegg slipper folk den direkte konfrontasjonen med den festglade naboen. Det kan rett og slett bli en vinn-vinn-situasjon, mener Hodneland.

Dersom styret trenger juridisk bistand, er Hodneland og de andre Ræder Bing-advokatene bare en telefon unna.

Nabokrangler kan nå retten

Heldigvis er konflikter stort sett løselige, men i noen få tilfeller går det så langt som til retten. Men når er det?

– Må noe gjennomføres med tvang kommer retten inn i bildet. Har en nabo fått gjentatte pålegg knyttet til alvorlige forhold uten at situasjonen bedrer seg, er hensynet til andre naboer viktigst. Styret kan ikke kaste ut vedkommende, men domstolen avgjør om det er alvorlig nok til at det ikke er mulig for vedkommende å bo i sameiet eller borettslaget lenger, forteller advokaten.

I eksempler på slike saker han har jobbet med finner vi saker der måten naboen har levd på har blitt for mye, eller at en samlemani har ført til skadedyr som har gått ut over naboene.

Hva er egentlig en god nabo? Vi har spurt fem på gata.

Færre nabokrangler i borettslag og sameier?

Konflikter i sameier og borettslag skiller seg fra de i eneboliger og rekkehus. Saker du ofte hører om i media, som dreier seg om trær og tomtegrenser, er det som regel lite av.

– Det handler mer om ting som støy og vannlekkasjer, som det til gjengjeld er mye mer av fordi folk bor tettere, sier Hodneland.

Fordi Ræder Bing er samarbeidspartner med BORI håndterer de i perioder flere konflikter fra borettslag og sameier enn andre typiske nabotvister. Hodneland tror imidlertid ikke at fordelingen av nabokonflikter mellom forskjellige boligtyper er likedan i landet som helhet.

– Jeg tror nok det er flere konflikter fra eneboliger og rekkehus enn internt i sameiene og borettslagene. Uansett er de aller fleste flinke til å bo der de bor og å bo tett på hverandre, poengterer han.

De fleste sakene Ræder Bing håndterer for BORI handler mer om eksterne leverandører og entreprenører og ikke om nabokrangler. Han anslår at de jobber med nabokrangler tilknyttet BORI-boliger én gang i uka.

– Vi må huske på at det nesten er 750 borettslag og sameier med over 30.000 boliger under BORI-paraplyen, så mitt inntrykk er at det er veldig bra å bo i BORI-land.