Hvor lenge skal du bli boende i eneboligen?

Det er en stigende trend, spesielt i byene, at folk bytter ut eneboligen med en lettstelt leilighet når alderen begynner å sige på. I denne bloggen ser vi litt nærmere på de utfordringene som møter deg som vurderer å flytte.

Det finnes opplagte grunnene for å flytte på seg. Du blir ikke yngre med årene. Du orker mindre og kroppen er ikke den samme som for ti eller tyve år siden. Eneboligen krever konstant vedlikehold, og hvis du ikke har anledning til å kjøpe deg den hjelpen du trenger, kan arbeidsmengden etter hvert oppleves som uoverkommelig.

Vegger skal males og beises. Vinduer skal ettersees. Tak og takrenner skal holdes i orden. Et hus som ikke vedlikeholdes regelmessig vil fort forfalle, og bekymringene vil hope seg opp.

I tillegg har du kanskje en stor hage som skal stelles, og du merker at gressklipping, hekktrimming og beskjæring av trær og busker ikke lenger går så fort og greit som før. For ikke å snakke om snømåking om vinteren.

De nesten like opplagte grunnene til å bli boende

Huset er hjemmet ditt og har vært det i årevis. Hele familiehistorien sitter i veggene. Her har barna vokst opp. Her har dere skapt et liv sammen, og minnene er overalt. Dessuten – hagearbeidet gir både mosjon og mentalhygiene. Og når det kommer til vedlikehold – kanskje kan barna hjelpe med de tyngste jobbene? Det er jo tross alt de som skal arve huset når den tid kommer. I ditt eget hus har du dessuten plass nok, ingen plagsomme eller bråkete naboer, og du gjør akkurat som du vil, når du vil.

Så hva er smart å gjøre?

Folk er forskjellige, og alderen gjør forskjellige ting med oss. Så det å gi ett råd som passer for alle er nærmest umulig. Men likevel: Først og fremst må du kjenne etter selv. Ser du for deg at det vil være like enkelt og greit å bo i huset om ti eller femten år som det er i dag? Har du økonomi til å bære både forutsette og uforutsette utgifter som kan dukke opp? Synes du hagearbeidet er like morsomt nå som før? Slike spørsmål må du faktisk orke å stille deg, og hvis du er ærlig mot deg selv, er du sannsynligvis nærmere en avgjørelse etterpå.

Du kommer til å flytte. Hva nå?

Det er to ting vi mener er viktige å huske på. For det første: Flytt mens du orker, mens du har valgmulighetene og kan bestemme selv både hvor du vil bo og hvordan du vil ha det. Ikke vent til du må «bæres ut» og overlate alt initiativ til andre. Med god tid kan du skape nye minner i en ny leilighet.

Og for det andre: Bruk tid på å finne din nye leilighet. Tenk deg godt om, gå på visninger og gjør deg kjent med valgmulighetene. Ikke la eiendomsmegleren snakke deg inn i noe som er «perfekt for eldre» hvis dette ikke er det du er ute etter. Du må selv finne ut hva som er perfekt for deg. Husk at her, i dette nabolaget, skal du sannsynligvis bo resten av livet.

Vil du takle overgangen?

Undersøkelser viser at det er nesten ingen som angrer. Når man spør eldre mennesker som har flyttet fra hus til leilighet, svarer de aller fleste at de ikke har savnet eneboligen et sekund. Kanskje vil du føle det på samme måte?

I en leilighet er alt enklere. Det er mindre å holde i orden, du har alt på én flate, du har ikke lenger loft, kjeller og garasje fullt av skrot, du får nye naboer og kanskje også noen nye venner. Flytter du til en ny leilighet, er alt nytt og i orden. Ikke noe som trenger vedlikehold, snøen blir måkt og gresset blir klippet av noen andre. Bilen står kanskje i en oppvarmet kjellergarasje med heis fra leiligheten. Og det eneste hagearbeidet du må ta deg av er blomsterkassene på balkongen.

Joda, det blir et enklere liv, og det takler de aller fleste med et stort smil.

Enklere ja, men blir det kjedeligere?

Du skal ikke lenger stelle i hagen, male sørveggen eller rense takrennene. Ikke skal du rydde i garasjen heller. Ja, du får med andre ord en del tid til overs. Det betyr bare at du får tid til å gjøre andre ting, ting du kanskje har drømt om, men ikke har rukket – før nå. Lese de bøkene du ikke har fått lest, gå på café, besøke museer, gå turer på nye steder, gjøre nye ting, bli kjent med nye naboer og nye gater. Om det blir kjedelig eller spennende? Det er bare opp til deg.

Et par ting som er verdt å tenke over

Du får mindre plass i en leilighet. Det synes du sannsynligvis bare er fint, men det må sies. Er du vant til å boltre deg på 200 kvadratmeter, må du regne med å boltre deg på litt mindre når du flytter til en leilighet. De aller fleste stedene i landet er kvadratmeterprisen på eneboliger lavere enn på leiligheter. Det betyr at du må betale mer for mindre plass. Men samtidig får du mer effektive kvadratmetere – plassutnyttelsen i en moderne leilighet er noe ganske annet enn i en eldre enebolig.

Men all den «gode» lagringsplassen mister du, dessverre. I en leilighet får du vanligvis en bra bod, kanskje to. I forhold til ditt gamle loft, kjeller og garasje er kan det virke som nesten ingen ting. Det betyr bare at du blir nødt til å kvitte deg med en mengde ting du kanskje ikke visste du hadde, for talemåten «du vet ikke hva du har før du flytter» er en evig sannhet.

Til slutt noen fakta om hvordan vi bor i Norge

52 % av husholdningene i Norge bor i enebolig, men bare 30 % ønsker det. Det er flere som ønsker å bo i leilighet enn som faktisk gjør det.

41 % av oss har en bolig på mer enn 120 kvadratmeter. Nærmere 30 % har mellom 80 og 120 kvadratmeter.

83 % av oss eier sin egen bolig, enten som selveier eller andels-/aksjeeier.

Vi bor i gjennomsnitt 6,9 år på samme sted før vi flytter. De som flytter mest er de mellom 24 og 34 år.

Når vi flytter, gjør vi det innen samme kommune. I snitt flytter vi 35 kilometer, men mye kortere i de store byene.

Kilder: Aftenposten, SSB, Prognosesenteret.